Skatteeffekt av mottatt konsernbidrag kan være enten 27% eller 28% i 2013
Avhengig av om mottatt konsernbidrag i 2013 går til dekning av underskudd eller blir beskattet i 2013 i mottakende selskap kan skatteeffekten av konsernbidraget bli enten 27% eller 28%, alternativt 27% på deler av konsernbidraget og 28% på det resterende.
Endring av skattesats fra 2013 til 2014
Skattesats på alminnelig inntekt redusereres fra 28 % i 2013 til 27 % i 2014. Dette betyr at selskaper med balansedato 31.12.2013 (som er de aller fleste selskaper i Norge) har 28 % skatt på skattepliktig inntekt i 2013, mens utsatt skatt og utsatt skattefordel verdsettes til skattesatsen i 2014, som er 27 %.
Dette betyr at skatteeffekten av konsernbidrag kan variere for konsernbidrag som mottas i 2013, avhengig av om konsernbidraget dekker underskudd i 2013 (eventuelt fremført underskudd fra tidligere år) eller øker skattepliktige inntekt for inntektsåret 2013.
Mottakende selskap
Mottakende selskap kan ha underskudd som dekkes av konsernbidraget eller kan skatte av konsernbidraget allerede i mottaksåret. Dette vil kunne gi asymmetriske effekter i 2013 fordi giver får fradrag med skatteeffekt på 28 % mens konsernbidraget dekker et ellers fremførbart underskudd, som i 2014 eller senere ville ha gått til dekning av skattbar inntekt, og gitt en skatteeffekt på 27 %, som er fremtidig skattesats.
Eksempel 1:
Et selskap har et underskudd i 2013 på kr 1.000.000, som er regnskapsført som utsatt skattefordel med kr 270.000 (verdsatt til kr. 1.000.000 x 27 %). Selskapet mottar et konsernbidrag fra sitt morselskap med kr 1.000.000, som dekker årets underskudd, og konsernbidraget har dermed en skatteeffekt på kr 270.000, slik at konsernbidrag etter skatt er kr 730.000 (kr 1.000.000 - kr 270.000), som føres mot annen innskutt egenkapital.
Eksempel 2:
Et selskap har et skattepliktig inntekt på kr 500.000. Selskapet mottar et konsernbidrag fra sitt morselskap med kr 1.000.000, som øker året skattepliktige inntekt, og konsernbidraget har dermed en skatteeffekt på kr 280.000, slik at konsernbidrag etter skatt er kr 720.000 (kr 1.000.000 - kr 280.000), som føres mot annen innskutt egenkapital.
Eksempel 3:
Et selskap har et underskudd i 2013 på kr 1.000.000, som er regnskapsført som utsatt skattefordel med kr 270.000 (verdsatt til kr. 1.000.000 x 27 %). Selskapet mottar et konsernbidrag fra sitt morselskap med kr 3.000.000, som dekker årets underskudd fullt ut i tillegg til at selskapet får en skattepliktig inntekt på kr 2.000.000. Konsernbidraget har dermed en skatteeffekt på kr 270.000 (27 % av kr 1.000.000) mot utsatt skattefordel og kr 560.000 (28% av kr 2.000.000) mot betalbar skatt. Dette gir en samlet skatteeffekt på kr 830.000 (ca 27,7% av kr 3.000.000), slik at konsernbidrag etter skatt er kr 2.170.000 (kr 3.000.000 - kr 830.000), som føres mot annen innskutt egenkapital.
Givende selskap
Givende selskap har alltid en skatteeffekt som svarer til årets skattesats på alminnelig inntekt fordi fradragsberettiget konsernbidrag må ligge innenfor årets alminnelig inntekt. Konsernbidraget kommer derfor til fradrag i 2013 og ikke i senere år. Dersom konsernbidraget gir med et beløp ut over alminnelig inntekt er bidraget ikke fradragsberettiget, og vil normalt heller ikke være skattepliktig hos mottaker.
Dette betyr at endringer i skattesatsen fra 28 % i 2013 til 27 % i 2014 ikke gir noen effekt på verdsettelse av konsernbidrag etter skatt i givende selskap.
Konsernregnskapet
I og med at det er usymmetrisk skatteeffekt på konsernbidrag i givende og mottakende selskap, kan konsernbidrag som ikke påvirker resultat før skatt i konsernet likevel påvirke konsernets regnskapsmessige skattekostnad.
Når avgivende selskap alltid har en skatteeffekt på 28 % mens mottakende selskap kan ha en skatteeffekt på 27 % på hele eller deler av konsernbidraget, gir dette en reduksjon av konsernet skattekostnad.
Dette kan forklares med at et fradrag utnyttes i et år med en høyere skattesats, noe som selvfølgelig reduseres konsernets nominelle skattekostnad.