RF-1224 Personinntektsskjema - Renter og gjeld til kredittinstitusjoner mv
FINALE Årsoppgjør versjon 19 for 2006.
Foretaksgjeld og annen gjeld til kredittinstitusjoner mv
Ifølge rettledning RF-1225 til RF-1224 Personinntektsskjema skal det skilles mellom foretaksgjeld og annen gjeld til kredittinstitusjoner. Renter på foretaksgjeld kan føres til fradrag i personinntekten, og tilhørende gjeld føres til fradrag i skjermingsgrunnlaget.
Ifølge rettledningen er det en grense mellom foretaksgjeld opp mot privat gjeld, se nedenfor.
Følgende står i rettledningen om post 1.2 Renter til kredittinstitusjoner mv:
Her gjøres fradrag for renter på gjeld (knyttet til finansinstitusjoner og mengdegjeldsbrev) som har tilknytning til foretaket. De renter som skal føres her, er rentene på den gjeld som det er anledning til å føre i post 2.10 (Foretaksgjeld), pluss renter som i året er påløpt på foretakstilknyttede lån som ikke vises i post 2.10 – eks. drifts-/kassekreditt eller lån som er opptatt og tilbakebetalt innenfor inntektsåret. Nærmere om hva som anses som foretaksgjeld, se rettledningen til post 2.10. Det er ikke adgang til å unnlate fradragsføring av renter for å øke grunnlaget for beregnet personinntekt.
(Tekst er hentet fra utkast til rettledning datert 12.12.2006)
Følgende står i rettledningen om post 2.10 Gjeld til kredittinstitusjoner mv:
Her skal føres gjeld til finansinstitusjoner og gjeld med tilknytning til mengdesgjeldsbrev når gjelden anses knyttet til foretaket. Det skal ikke føres opp gjeld som overstiger beløpet i post.2.9 ”skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag”.
Foreligger flere lån og kreditter som til sammen overstiger beløpet i post 2.9, kan man for å få maksimalt rentefradrag i post 1.2, velge å prioritere de lånene hvor de innbetalte/påløpte rentene er størst i forhold til lånets/gjeldens middelverdi. Det er i utgangspunktet et vilkår at gjelden er ført i foretakets balanse. Lån opptatt med pant i private aktiva / privat bolig anses foretakstilknyttet dersom lånebeløpet i hovedsak er anvendt i foretaket. Likeledes godtas som foretakslån, lån som nyttes til å redusere egenkapitalgraden i foretaket, selv om beløpet nyttes privat. Forutsetningen for dette er at foretakets økonomi tillater å betjene lånet.
For drifts- og kassekreditter som benyttes både i foretaket og privat, og hvor de private uttakene er regnskapsført med bilag, vil negativ årssaldo anses som foretaksgjeld. Dette gjelder imidlertid ikke dersom kredittens størrelse hovedsakelig skyldes private uttak Kravet om regnskapsføring av private bilag vil for 2006 bli behandlet med lempe.
Lån som ikke åpenbart er urimelig høye i forhold til foretakets og skattyterens økonomi, og som er ført i regnskapet i 2005, anses som foretaksgjeld i 2006. Lån som er reell foretaksgjeld, men som ikke er ført i regnskapet for 2005, kan tas inn i regnskapet 1. jan. 2006. I disse tilfellene må avviket mellom utgående og inngående balanse forklares i vedlegg.
I skjemaet skal det beregnes en middelverdi av gjelden på grunnlag av gjeld per 1. januar og per 31. desember eller eventuelt på grunnlag av oppstarts- eller opphørstidspunktet.
(Tekst er hentet fra utkast til rettledning datert 12.12.2006)
Foretaksgjeld til kredittinstitusjoner går til fradrag i skjermingsgrunnlaget
Hvordan FINALE Årsoppgjør beregner Gjeld til kredittinstitusjoner
Gjeld til kredittinstituasjoner skal føres opp i post 2.10 og trekkes fra i beregnet skjermingsgrunnlag. Grunnlaget for gjeld i post 2.10 beregnes ut fra at slik gjeld blir bokført på egne konti og henvises til følgende næringsoppgaveposter:
RF-1175 Næringsoppgave 1:
Post 2220 Gjeld til kredittinstitusjoner.
Post 2275 Lansiktige lån i utl. valuta.
Post 2380 Kassekreditt.
RF-1167 Næringsoppgave 2:
Post 2220 Langs. gjeld til kredittinstitusjoner.
Post 2380 Korts. gjeld til kredittinstitusjoner.
Følgende standardkontokoder anbefales brukt for slik gjeld til kredittinstituasjoner:
2220 Gjeld til kredittinstitusjoner (Langsiktig gjeld)
2380 Kassakreditt (Kortsiktig gjeld)
Renter på foretaksgjeld til kredittinstitusjoner går til fradrag i næringsinntekten ved beregning av personinntekt
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner går til fradrag i næringsinntekten ved beregning av personinntekten.
Dersom skjermingsgrunnlaget blir negativt etter at gjeld til kredittinstitusjoner er fratrukket, skal fradrag for gjeldsrenter begrenses. Begrensningen er særskilt omtalt nedenfor.
Anvendelse av standardkontokoder for renter til kredittinstituasjoner
Renter til kredittinstituasjoner skal føres opp i post 1.2 og trekkes fra i beregnet personinntekt. Grunnlaget for renter i post 1.2 beregnes ut fra at slike rentekostnader blir bokført på egne konti og henvises til følgende standardkontokoder:
8151 Renter av gjeld til kredittinstitusjoner
8154 Renter av kassekreditt
Begrensning av rentefradrag ved negativt skjermingsgrunnlag
Dette har følgende konsekvens:
Dersom skjermingsgrunnlaget er kr 0 før gjeldsfradraget (post 2.9), gis det ikke fradrag for renter på gjelden som er oppført i post 2.10.
Dersom skjermingsgrunnlaget før gjeldsfradraget (post 2.9) er positivt, men lavere enn gjelden i post 2.10, gis det et forholdsmessig fradrag for gjeldsrenter i post 1.2.
Her er det flere muligheter for beregning av begrensning i rentefradraget:
Andel av gjeldsrenter til fradrag med den prosentandel som post 2.9 utgjør av post 2.10.
Man kan fordele renter på de lån som har høyest rentersats i forhold til middelverdi av gjeld pr 1.1. og 31.12., slik at man får fradrag for mest mulig gjeld i post 1.2.
Følgende står i rettledningen til personinntekt:
Det skal ikke føres opp gjeld som overstiger beløpet i post.2.9 ”skjermingsgrunnlag før gjeldsfradrag”. Foreligger flere lån og kreditter som til sammen overstiger beløpet i post 2.9, kan man for å få maksimalt rentefradrag i post 1.2, velge å prioritere de lånene hvor de innbetalte/påløpte rentene er størst i forhold til lånets/gjeldens middelverdi.
Fradrag for renter på gjeld som både er opptatt og nedbetalt i inntektsåret kan fradragsføres uavhengig av begrensningen i rentefradraget.